Bokmålsordboka
cellulitt, sellulitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cellulitt | cellulitten | cellulitter | cellulittene |
| en sellulitt | sellulitten | sellulitter | sellulittene |
Uttale
celulitˊtOpphav
av latin cellula ‘liten celle’Betydning og bruk
oftest i flertall: grop i hud med underliggende fettlag, særlig på lår og sete hos kvinner;
jamfør appelsinhud